Stortingsrepresentant Lars Myraune

Det er en interessant debatt som veksler mellom Midtøsten, Afghanistan, Olavsvern og de mer hjemlige deler av kongeriket vårt. Men det er vel slik det er blitt når vi skal samle utenriks- og forsvarspolitikk i én hatt.

Forslaget til forsvarsbudsjettet for 2010 er i samme størrelsesorden som økningen i trygdebudsjettet fra 2009 til 2010. Det er bekymringsfullt – og det sier litt om utviklingen i velferdssamfunnet vårt. Forsvarsbudsjettets andel av det totale budsjettet har stadig vært synkende. Dette skjer samtidig som forsvarsmateriell har hatt en langt høyere kostnadsutvikling enn annet materiell. Det var godt å høre at forsvarsministeren la vekt på dette i sitt innlegg.

Forsvaret har vært igjennom en mer eller mindre sammenhengende endringsprosess i de siste 20 årene. Mye av denne endringen har vært nødvendig for å oppnå en effektiv struktur. Nå er denne endringsprosessen kommet så langt at enkelte begynner å stille spørsmål ved om vi kan opprettholde alle forsvarsgrenene. Man nærmer seg en kritisk masse i størrelse. Alle disse endringene har vært en stor utfordring og belastning for personellet i Forsvaret. Jeg vil derfor påstå at vi nå er kommet dit at det er behov for et kraftig løft i bevilgningene til Forsvaret. Det som bekymrer meg aller mest, er midler til å trene og øve. Det hjelper lite med godt materiell hvis vi ikke har penger til å øve og vedlikeholde.

Jeg skulle gjerne ha kommentert en rekke av områdene i Forsvaret, men innenfor en taletid på tre minutter må jeg begrense meg til ett av dem, og det er Heimevernet.

Det var en enstemmig forsvarskomité som ved behandlingen av Langtidsplan for Forsvaret 2009–2012 forutsatte at den vellykkede kvalitetsreformen i Heimevernet skulle videreføres, og understreket den avgjørende viktigheten av at HVs avdelinger holdt et tilfredsstillende trenings- og øvingsnivå. I år er ingen av HVs forsterknings- og oppfølgingsstyrker, de såkalte FO-styrkene, øvet, en styrke som skulle ha vært på 40 000 mann. I budsjettet for 2010 er det lagt opp til at kun 20 pst. av styrken skal øve. Dette er for dårlig.

Generalinspektøren for Heimevernet sier i sin årsrapport at HV ikke vil kunne tåle flere år med svært begrensede ressurser. Da vil kvalitetsreformen stoppe opp.

Da man la ned Heimevernets utdanningssenter Værnes, var intensjonen at utdanning av befal og mannskaper skulle bli ivaretatt gjennom forsvarsgrenene, altså gjennom Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, og gjennom et eget HV-utdanningssenter for befal i Porsangermoen. Det viser seg nå at de andre forsvarsgrenene ikke greier sine forpliktelser, og som forventet synker nå antall HV-soldater for hvert år. Dette gjelder særlig mannskaper fra landsbygda, da det der er mindre styrker å ta av.

Mange er i dag bekymret for at det gamle valgspråket for HV, som var «Over alt, alltid!» blir til Her og der, nå og da. Det er en lite hyggelig utvikling, som bekymrer særlig oss i Høyre.